Bør jeg refinansiere?

Å refinansiere vil si å bytte ut eksisterende gjeld med et nytt lån som har bedre betingelser. De fleste som gjør dette har som mål å få lavere renteutgifter.

Vi skal se på de mest vanlige situasjonene der folk velger å refinansiere gjelden sin, og hvilken effekt refinansieringen kan få. Dette vil hjelpe deg når du selv vurderer om du bør gjøre endringer i økonomien din.

Refinansiering av flere smålån og kredittgjeld

Statistikk fra flere banker viser at en stor andel av kundene deres bruker lån uten krav til sikkerhet for å samle annen gjeld.

Gjelden det er snakk om er som regel små forbrukslån med høye renter, og ofte med kredittkortgjeld på toppen. De samlede utgiftene til renter og gebyrer på slik gjeld kan bli betydelig.

Dette er typiske rentenivåer:

  • Mikrolån på inntil 20 000 kroner – Effektive renter fra 60% og opp til flere hundre prosent.
  • Smålån på inntil 50 000 kroner – Effektive renter fra cirka 20% og opp mot 40%.
  • Kredittkort – Effektive renter mellom cirka 20% og 40%.

Rentene og størrelsen på lånene og kredittene er avgjørende, men det er ikke uvanlig at folk som har denne typen gjeld bruker svært mye penger på å betjene den.

Eksempel på forskjellen i kostnader

Første steg for å få kontroll på utgiftene er å ta rede på hva utgiftene faktisk er. Mange blir overrasket når de ser hvor mye penger de kan spare på å samle lånene og kredittene sine.

For å finne ut hvor mye du kan spare på å refinansiere smålån og gjeld fra kredittkort må du først få oversikt over hva den nåværende gjelden koster deg.

Deretter må du sammenligne med betingelsene du kan få på et samlelån.

Det vil naturligvis være store forskjeller på ulike folks gjeld, men et eksempel egner seg likevel til å illustrere sparepotensialet.

  • Du har 100 000 kroner i gjeld du vil refinansiere.
  • Du bruker 3 år på nedbetalingen av gjelden.
  • Gjelden kommer fra et par smålån og et kredittkort.
  • Hvis du har en gjennomsnittlig effektiv rente på 30% vil du få omtrent 47 000 kroner totalt i rente- og gebyrkostnader.
  • Hvis du har en gjennomsnittlig effektiv rente på 40% vil du få omtrent 61 000 kroner totalt i rente- og gebyrkostnader.

Vi tenker oss at du refinansierer dette med et vanlig refinansieringslån uten sikkerhet på 100 000 kroner, og at du bruker 3 år på nedbetalingen.

Rentene kommer an på hvilken bank du låner hos og kredittscoren din, men betingelsene vil nesten alltid bli betydelig bedre.

  • Lån med høye renter (cirka 17%) – totalkostnad over 3 år omtrent 26 000 kroner.
  • Lån med lave renter (cirka 12%) – totalkostnad over 3 år omtrent 18 000 kroner.

De fleste banker som tilbyr store lån uten krav til sikkerhet (inntil 500 000 kroner) har ca. 5% som laveste nominelle rente. Effektiv rente kommer an på flere faktorer, og spesielt lengden av nedbetalingstiden.

Refinansiering av enkeltstående forbrukslån

Det er ikke bare det å samle gjeld fra flere kreditorer som kan lønne seg. Mange sparer også store summer på å rett og slett bytte bank, selv om de kun har ett enkeltstående forbrukslån.

Dette kjenner de fleste som har boliglån seg igjen i. Når lånesummene er store vil selv små renteforskjeller gi betydelig utslag.

I prinsippet bør du alltid bytte bank så snart det lønner seg, og spesielt når lånesummen er stor.

Tenk deg at du har et forbrukslån på 400 000 kroner, og du bruker 4 år på nedbetalingen.

Forskjellene i totalkostnader blir da slik for ulike rentenivåer:

  • Effektiv rente 15% – Totalkostnader cirka 125 000 kroner.
  • Effektiv rente 13% – Totalkostnader cirka 108 000 kroner.
  • Effektiv rente 11% – Totalkostnader cirka 91 000 kroner.
  • Effektiv rente 9 % – Totalkostnader cirka 74 000 kroner.

Kredittscoren din er det som avgjør mest for hva rentebetingelsene dine blir, men det er også forskjeller mellom bankene. Derfor bør du undersøke jevnlig hvilke betingelser du kan få på en refinansiering.

Kredittscoren din kan ha endret seg siden du opprinnelig tok opp lånet, noe som igjen kan gi bedre renter i dag enn det du fikk den gangen.

Refinansiering for å unngå inkasso og betalingsanmerkning

Dersom du har betalingsanmerkninger er det lettere om du kan stille med sikkerhet for å få lån til refinansiering. 

Dessverre er det også mange som tvinges til å søke om refinansiering fordi de har fått betalingsproblemer.

Utfordringen her er at dersom du har pådratt deg en betalingsanmerkning er det vanskeligere å få et refinansieringslån. Som oftest må betalingsproblemene løses før gjelden misligholdes.

En inkassosak som ikke har endt med betalingsanmerkning kan også føre til avslag på søknaden, men slettes ikke alltid. Mange banker gir lån til refinansiering så lenge pengene skal brukes til å få kontroll på gjelden.

Viktig å vite om rentene du kan få

Omtrent alle banker fastsetter rentetilbudene sine individuelt for hver søker. Det vil si de ser spesielt på kredittscoren og betalingsevnen din. Jo lavere sannsynligheten er for at du misligholder et lån, desto bedre kan rentene bli. I tillegg har lånesummen ganske stor innvirkning. Jo mer du låner desto lavere blir rentene.

Dette prinsipper er viktig å forstå når du skal velge lån, enten det er til forbruk eller til refinansiering. Det vil hjelpe deg til å forstå hvordan du går frem for å skaffe deg de beste tilbudene på lånet du trenger.

Slik får du bedre rentebetingelser

Når du reduserer rentekostnadene dine får du også muligheten til å øke størrelsen på avdragene, og dermed bli gjeldfri raskere.

Tipsene nedenfor vil alle kunne ha god innvirkning på betingelsene du kan få hos de fleste banker.

Flere av de gjelder ikke bare i banker som har usikrede lån til forbruk og refinansiering, men også sparebanker som tilbyr boliglån, billån, og så videre.

Finn det beste alternativet:

  • Utnytt konkurransen mellom bankene og søk hos så mange av de som mulig.
  • Vurder å bruke en låneagent som skaffer mellom 10 og 15 tilbud på dine vegne (se oversikt på forsiden).
  • Sammenlign alltid like summer med lik nedbetalingstid.
  • Sammenlign effektiv rente og totalkostnader (nominelle renter forteller ikke hele bildet).

Gi banken bedre sikkerhet:

  • Vurder å søke sammen med ektefellen eller samboeren din (medlåner).
  • Ikke lån mer enn du absolutt trenger.
  • Ikke lån til forbruk samtidig som du låner til refinansiering.

Forbedre kredittscoren:

  • Tenk langsiktig og prøv å alltid betale regninger fra banker og kredittselskap i tide.
  • Unngå å ha mange kreditorer (samle gjelden din hvis du kan).
  • Prøv å holdeinntektene dine stabile.
  • Unngå å skifte adresse i Folkeregisteret ofte.
  • Unngå å ha verv i selskap med dårlig kredittrating.
  • Husk at alderen din har mye å si for kredittscoren. Du får sannsynligvis bedre score ettersom du blir eldre.

Oppsummering

  1. I prinsippet bør du alltid refinansiere gjeld så lenge du kan spare penger på å gjøre det. De som sparer mest er normalt de som samler gjeld fra små forbrukslån og kredittkort med høye renter.
  2. Det er også mulig å spare store summer selv på enkeltstående lån, og spesielt dersom lånesummen er høy.
  3. Å refinansiere gjeld kan bli et viktig grep for folk som har betalingsproblemer. Du får normalt både bedre oversikt og lavere utgifter når du refinansierer. En refinansiering kan være grepet som gjør at du unngår inkassosaker og betalingsanmerkninger.
  4. Rentene du får på refinansieringslånet kommer an på en rekke faktorer. Bruk tid eller en låneagent til å skaffe mange tilbud slik at du kan velge det billigste alternativet. Tenk langsiktig og ha som mål å forbedre kredittscoren. God kredittscore betyr både bedre lånemuligheter og at du får gjennomgående bedre rentebetingelser.
Velg lånebeløp: 123
Meny