Hvordan få bedre økonomi i hverdagen

De fleste av oss har gode muligheter for å få en bedre økonomi i hverdagen. Nøkkelen ligger i det å bli bevisst på hva vi bruker penger på, og dermed hvor vi kan kutte utgiftene. Det er også viktig å tenke langsiktig, både når det gjelder utgifter og inntekter.

Her får du effektive tips som vil gi deg bedre kontroll og mer penger til overs, både umiddelbart og i fremtiden.

Skaff oversikt over hva du bruker penger på

Å ha et nøkternt budsjett er et effektivt middel for å få bedre økonomi. For å kunne lage dette må du ha oversikt over inntekter og utgifter. Med et budsjett på plass får du kontroll på utgiftene. Det blir også lettere å se hvor du kan kutte på kostnadene, og hva du kan tillate deg av forbruk.

Start med å skaffe deg informasjonen du trenger til å kunne lage et realistisk budsjett.

  • Skaff oversikt over alle inntekter.
  • Skaff oversikt over alle faste utgifter.
  • Skaff en omtrentlig oversikt over alle variable utgifter.

Du får et inntrykk av hva de variable utgiftene er ved å ta en titt på de siste månedenes kontoutskrift. Er du usikker på hva du har i lån og kreditter kan du kontakte bankene eller kredittselskapene, eventuelt sjekke i Gjeldsregisteret. Med all relevant informasjon på plass kan du utarbeide et budsjett.

Vil du lære mer om det å sette opp et personlig budsjett? Les denne guiden.

Lag et budsjett

Et budsjett trenger ikke være komplisert. Det viktigste er at det gir deg oversikt, og at du bruker det aktivt til å få kontroll på inntektene og utgiftene.

Hvis du ikke er vant med budsjettering anbefaler vi at du gjør det enkelt. Det er viktig å huske på at budsjettet skal være et verktøy du bruker kontinuerlig. Selve budsjetteringsprosessen er ikke vanskelig, men mange opplever det som verre å faktisk forholde seg til budsjettet.

Du bør ta denne runden uansett. Selv om det skulle skli ut etterhvert vil det å budsjettere gjøre deg bevisst på hvor pengene tar veien. Det igjen vil hjelpe deg til å kutte de store kostnadene, noe vi ser nærmere på i de neste avsnittene.

Som et minimum bør du ta med disse punktene i budsjettet:

  • Lag liste over alle lån og kreditter med tilknyttede kostnader i prioritert rekkefølge (dyrest først).
  • Lag liste over andre faste utgifter (husleie, strøm, telefon, forsikring, etc.).
  • Lag liste over variable utgifter (mat, uteliv, gaver, klær, etc.).
  • Før opp summen du har av utgifter per måned og år.
  • Før opp summen du har av inntekter per måned og år.

Husk at du neppe treffer helt rett første gangen du budsjetterer. Dette gjør ikke så mye. Budsjettet bør uansett brukes aktivt, og du får garantert behov for å justere underveis, for eksempel når du har redusert gjeldskostnadene dine.

Du finner regneark og maler for personlig budsjett på nettet. De fleste sparebanker har også enkle budsjettverktøy for privatkundene sine. 

Reduser gjeldskostnadene

De største utgiftene våre er som regel renter og avdrag på forskjellige lån og kreditter. Hvis du satte opp budsjettet ditt slik vi anbefalte så ser du i listen over lån og kreditter hvilke av de som koster deg mest. Målet nå er å redusere disse kostnadene, noe som betyr at du skaffer deg refinansiering.

Prinsippet du bør følge når du refinansierer er at gjelden som er dyrest er den som bør prioriteres.

Refinansiering av boliglån

Hvis du har boliglån bør du ta en runde til aktuelle banker og se om noen er villige til å gi deg bedre betingelser. Sjekk også med banken du har boliglånet hos. Hvis en konkurrent har gitt deg et tilbud med bedre betingelser er dette et supert utgangspunkt for å forhandle med banken du har i dag.

Undersøk samtidig mulighetene for å få refinansiert eventuell gjeld fra kredittkort, avbetaling og forbrukslån. Som regel er det billigst å få bakt dette inn i boliglånet.

Følg med på hva boligen din er verdt. Hvis boliglånet ditt er på under 60% av markedsverdien vil banken vanligvis gi deg lavere renter.

Refinansiering av forbruksgjeld med lån uten sikkerhet

Par som har felles økonomi tar ofte opp refinansieringslån sammen. En medlåntaker betyr at det er større sjanse for at lånet innvilges, og rentebetingelsene blir ofte bedre.

For de som enten ikke har egen bolig, eller ikke får låne mer på boligen, er et usikret lån det beste alternativet når forbruksgjeld skal refinansieres. Selv om disse lånene ikke er like billige som boliglån vil du normalt spare store summer når gjelden kommer fra kredittkort, avbetaling og mindre forbrukslån.

Dette er de vanligste rentenivåene:

  • Avbetalingsavtaler – Effektive renter mellom 25% og 35%.
  • Kredittkort – Effektive renter mellom 20% og 40%.
  • Små forbrukslån – Effektive renter mellom 15% og 30%.
  • Store lån til refinansiering – Effektive renter mellom 7% og 15%.

Som vi ser vil de fleste få refinansieringslån uten sikkerhet med langt lavere renter enn det de har på annen usikret gjeld. Du vet imidlertid ikke nøyaktig hvor mye du sparer før du mottar lånetilbudet.

Banker med lån til refinansiering uten sikkerhet

Det finnes omtrent 20 banker i Norge som yter store lån til refinansiering uten krav til sikkerhet. Størrelsen vi snakker om her er lånesummer på inntil 500 000 kroner. Skal du låne mer enn dette må du normalt stille med pantesikring.

Alle disse bankene fastsetter rentetilbudene individuelt. Laveste nominelle rente ligger som regel på cirka 5% til 6%, mens høyeste nominelle rente ligger rundt 17% til 18%.

For å finne det mest gunstige alternativet bør du sende mange søknader. Det gjør du enkelt via en av låneagent.

De største fordelene ved å bruke en låneagent er følgende:

  • Du kan potensielt motta svært mange tilbud på lån til refinansiering.
  • Du slipper å bruke tid på å finne frem til alle bankene.
  • Låneagentens tjenester er gratis for deg som søker om lånet.
  • Du mottar alle tilbudene fra bankene, og bestemmer selv hvilket du vil slå til på.
  • Alle tilbudene på lån er uforpliktende, enten du søker direkte eller via en låneagent.

Husk å sammenligne effektive renter når du vurderer de ulike lånetilbudene. Effektiv rente inkluderer alle gebyr som banken krever.

Betal tilbake gjelden raskere

Når gjelden din er refinansiert får du bedre kontroll på kreditorene, og du får sannsynligvis en god del lavere kostander. Det du har spart inn på lavere rente- og gebyrutgifter bør du vurdere å bruke til å øke avdragene på refinansieringslånet.

Regn over hva du realistisk sett kan klare å betale i avdrag, og be om en nedbetalingstid som korresponderer med dette.

Husk at bankene samarbeider ofte med noen av de samme låneagentene. Du unngår at banken mottar flere søknader fra deg ved at du søker via kun én låneagent.

Husk også:

  • Det koster ikke noe ekstra å betale større avdrag enn avtalt én eller flere måneder.
  • Det koster ikke noe ekstra å innfri lånet hvis du skulle få råd til det.
  • Bruk overskudd, for eksempel bonuser, feriepenger, arv eller lignende, til å bli kvitt gjelden raskere.

Kutt andre kostnader

Mange av oss bruker mye penger på transport, og spesielt de som eier bil. Du kan kanskje spare tusenvis av kroner på å sykle eller gå i stedet.

Du får naturligvis bedre økonomi ved å også kutte i andre kostnader. Spørsmålet er hva du selv synes er verdt innsatsen. Om du skal kutte i noe, og hva, blir opp til deg selv. Listen under kan hjelpe deg til å se hvor du sannsynligvis har mest å spare. Den er basert på SSBs oversikt over utgiftene til norske husholdninger. Listen er også i den rekkefølgen der vi i gjennomsnitt bruker mest penger.

  • Bolig – Gå igjennom forsikringene dine og strømavtalen og se om du kan finne billigere alternativer. Ta også grep for å redusere strømforbruket.
  • Transport – Gå igjennom transportkostnadene dine, og spesielt hvis du eier og bruker bil. Husk at det er gratis å sykle eller gå.
  • Dagligvarer – Mange husholdninger har mye å spare på å bli mer bevisste når de handler inn mat og andre dagligvarer. Kjøp inn større kvanta av det dere bruker mest av, handle sjeldnere, unngå impulskjøp, og kjøp på tilbud.
  • Uteliv og fritid – Vi bruker forholdsvis mye penger på kultur, fritid, restauranter og andre serveringssteder. Kan du redusere forbruket på disse områdene?
  • Utenlandsreiser – Nordmenn bruker ganske mye penger på ferie, men det er alltids mulig å reise billigere. Hva med å bruke årets reisepenger på å nedbetale gjeld? Da får du bedre råd i fremtiden, og kan eventuelt belønne deg selv med bedre og flere utenlandsreiser.
  • Klær og sko – Vurder å kjøpe mindre klær og sko, eventuelt handle på tilbud eller brukt.

Gå igjennom abonnementene dine. Det er mange av oss som kaster bort penger på tjenester vi sjelden eller aldri bruker, og abonnementer det det finnes billigere løsninger.

Skaff deg en buffer

Å kutte kostnader er viktig når du vil ha en bedre økonomi i hverdagen, men du bør samtidig unngå situasjoner som kan bli dyre. En av årsakene til at nordmenn har høy forbruksgjeld er at mange ikke har en buffer på konto.

Når det så kommer uforutsette utgifter blir det fristende eller tvingende å leve på kreditt. Dette kan for eksempel være at bilen trenger reparasjon, at vaskemaskinen går i stykker, eller at datamaskinen streiker. Har du ikke penger da blir det fristende å kjøpe på avbetaling, ta opp forbrukslån, eller bruke kredittkortet.

Slike dyre kjøp kan unngås ved at du har en buffer på bankkontoen din. Spar gjerne opp et beløp som tilsvarer 2-4 månedsinntekter.

Bruk nettbanken smart

Det er lettere å ha krontroll på pengene hvis du oppretter en smart kontostruktur. Ha for eksempel en egen regningskonto for familien som ikke er tilknyttet et betalingskort.

Et fornuftig grep for å holde orden på økonomien er å lage en smart kontostruktur i nettbanken. Du kan opprette flere kontoer hos de fleste banker, helt etter dine egne behov.

Forslag:

  • Lønnskonto – Her mottar du lønningene dine. Opprett automatisk overførsel fra lønnskontoen til kontoene under.
  • Regningskonto – Samme dag du mottar lønn overfører du automatisk den summen du trenger til å betale faste utgifter som lån, husleie, strøm, etc.
  • Matkonto – Overfør det budsjetterte beløpet du har satt av til dagligvarer til en egen konto. Skaff et bankkort som er tilknyttet matkontoen.
  • Bufferkonto – Spar opp bufferen slik forslått, men unngå å ha et bankkort tilknyttet denne kontoen.
  • Felleskonto – Er du gift eller samboer kan det være praktisk å ha en felleskonto i tillegg, for eksempel hvor dere setter av penger til ferie, klær, utgifter til barn, etc.

Invester i din egen fremtid

De fleste av oss får bedre økonomi ettersom vi blir eldre. Nøkkelen til dette ligger ikke bare i økte inntekter, men også det at vi reduserer gjelden. Å være ung med nytt boliglån, studielån, billån og eventuell forbruksgjeld er dyrt. Hvis du vil ha bedre råd i fremtiden, og helst så snart som mulig, er det smart å fokusere på å redusere gjeldskostnadene.

Det er også smart å foreta sikre investeringer. Hvis du har penger til overs bør du sette av en sum hver måned til noe som gir deg avkastning på sikt.

Forslag:

  • BSU – Er du under 34 år bør du vurdere Boligsparing for ungdom. Rentebetingelsene er gode, du får en unik skattefordel, og du sparer opp egenkapital til fremtidig boligkjøp.
  • Pensjon – Jo tidligere du starter med å spare ekstra til pensjon, desto bedre råd får du når du blir eldre. La renters-rente-effekten gjøre jobben enklere.
  • Fond – Spar i fond dersom du har et langsiktig perspektiv på investeringen. Aksjefondene og indeksfondene gir historisk sett god avkastning. Sett deg inn i risikonivåene ved de ulike typene fondssparing som finnes.

Penger som står på sparekontoer taper seg i verdi fordi innskuddsrentene ofte er lavere enn prisstigningen. Utover bufferkonto og BSU bør de fleste sette sparepengene sine i fond.

Oppsummering – Få bedre økonomi

  • Den raskeste veien til å få bedre økonomi er som regel å refinansiere gjeld.
  • Du får spesielt god effekt dersom du samler gjeld fra forbrukslån, kredittkort og avbetalingsavtaler.
  • Innhent alltid mange lånetilbud når du skal refinansiere, så blir sjansene bedre for at du finner den billigste løsningen.
  • Undersøk også mulighetene til å få bedre betingelser på et eventuelt boliglån.
  • Fokuser på å redusere den rentebærende gjelden etter at du har refinansiert.
  • Betal alltid ned på den dyreste gjelden først.
  • De fleste kan også redusere andre utgifter, for eksempel boutgifter, matutgifter og annet forbruk.
  • Lag deg et realistisk budsjett og bruk budsjettet aktivt.
  • Hold kontroll på pengene ved å bruke ulike konti og bankkort.
  • Skaff deg en buffer slik at du unngår dyre kreditter og lån dersom du får uforutsette utgifter.
  • Gjør investeringer som gir deg bedre økonomi i fremtiden, for eksempel BSU, fond og pensjonssparing.
Meny