Hvordan sette opp et budsjett

De fleste av våre lesere kommer innom nettsiden fordi de ønsker å få redusert gjeldskostnadene sine. Å refinansiere dyr gjeld er naturligvis svært effektivt, men å ha kontroll på økonomien innebærer mer enn dette. Det vil som regel lønne seg å også holde seg til et realistisk budsjett, noe du kan lære om her. 

Derfor bør du ha et budsjett

Hvis du sliter med at kontoen alltid er tom før lønning er det ikke sikkert dette skyldes at du tjener for lite. I mange tilfeller ligger årsaken mer i det at inntektene disponeres ufornuftig. Heri ligger en av de største fordelene med å sette opp et månedlig budsjett. Budsjettet gjør deg bevisst på din egen økonomi. Det hjelper deg med å redusere unødvendige utgifter, og gir deg en fornuftig ramme å forholde deg til.

Hvis du bruker budsjettet aktivt kan det hjelpe deg langt på vei til å få en betydelig bedre økonomisk hverdag. 

Er renter den største utgiften din? Du vil sannsynligvis spare store summer på å refinansiere, og spesielt hvis det er snakk om forbrukslån og kredittkortgjeld.

Få oversikt over utgiftene

De fleste er tjent med å starte med å få oversikt over hvor pengene tar veien. Bruk kontoutskriftene dine til dette. Hvis du er usikker på hva du har i gjeld kan du sjekke med banken og andre kreditorer, og i blant annet Gjeldsregisteret.  

Lag for eksempel et regneark der du lister opp alle summene du brukte de siste 3 månedene (eller lenger bak i tid) på forskjellige områder. Du får raskt oversikt over hva slags faste utgifter du har. 

Du får også oversikt over hvor mye du cirka må regne med å bruke på nødvendigheter som mat og transport, og hva du sannsynligvis sløser bort. Viser kontoutskriften hyppige betalinger på kafé? Har du kjøpt mye mat på dyre bensinstasjoner eller 7-11? Nå ser du også hvor mye dette koster. Dermed blir det enklere å se hvor du kan redusere utgiftene dine.

Lag et enkelt budsjett

For de som ikke er vant med budsjettering kan det være en god idé å ha et så enkelt budsjett som mulig. Ikke heng deg opp i at alle tall skal stemme nøyaktig i kroner og ører. Du bør også unngå å gå for mye i detalj, men heller ha sekkeposter som dekker hele kategorier av utgifter.

Vurder å ta med disse budsjettpostene:

  • Lån – Alle utgifter til boliglån, studielån, billån, forbrukslån og kredittkort.
  • Bolig – Husleie, felleskostnader, strøm og avgifter.
  • Mat – Dagligvarer, restauranter og kaféer, kantine og lignende.
  • Forsikring – Boligforsikring, innboforsikring, bilforsikring, personforsikring, reiseforsikring, etc.
  • Transport – Drivstoff, avgifter, kollektivtransport og lignende.
  • Abonnementer – Mobiltelefoni, bredbånd, strømmetjenester, helsestudio og lignende.
  • Fritid – Kino, konserter, uteliv, hobbyer og lignende.
  • Annet – Utgifter til lege, tannlege, frisør og lignende som ikke passer i andre budsjettposter. 

Ta også med det du eventuelt investerer eller sparer fast, for eksempel:

  • BSU.
  • Høyrentekonto.
  • Feriekonto.
  • Fond.
  • Pensjonssparing.

Å betale ned på gjeld er kanskje den beste investeringsmuligheten du har. Du tar ingen risiko og du får lavere fremtidige kostnader. 

Lag rom for overskudd

Det å ikke budsjettere med nøyaktige summer kan du bruke som en motivasjonsfaktor. Rund av oppover på budsjettposten, og så lar du det gå sport i å spare mest mulig. Husk å ikke gjøre en tabbe andre veien, nemlig det å budsjettere for lavt. 

For eksempel:

  • La oss si du bruker 3 000 kroner i gjennomsnitt på mat hver måned.
  • Sett budsjettet på 3 500 kroner.
  • Deretter forsøker du å bevisst komme deg godt under budsjett hver måned.
  • Summen du er under budsjett ser du på som gevinst.
  • Gevinsten investerer du fornuftig, for eksempel ved å betale ekstra avdrag på lånene dine.

Et «pluss» på noen hundrelapper kan bli til mye mer penger på sikt dersom du bruker midlene til å redusere gjeld, eller investere i slikt som fond og BSU. 

Få oversikt over inntektene

For mange er lønningsdagen den beste dagen i måneden. Hvis du lar alle faste utgifter gå ut av kontoen denne dagen unngår du purringer og sure brev.

For de fleste er det enkelt å budsjettere inntektene, og spesielt om du har fastlønn. Da blir summene for inntekt stort sett de samme alle måneder. Ikke budsjetter med eventuelle bonuser. Disse vet du sjelden om du faktisk får, og summene kan endre seg. Ta heller bonuser som nettopp dette, en bonus. Bruk pengene smart, for eksempel til nedbetaling av gjeld.

Er du selvstendig næringsdrivende kan denne biten bli mer utfordrende. Budsjettet vil i alle tilfeller hjelpe deg til å være bevisst på hva du må tjene som et minimum hver eneste måned. 

Husk at feriepenger er ikke bonus, men lønnen din for feriemåneden. De fleste får likevel mer utbetalt i feriepenger enn på en vanlig månedslønn. Hva med å bruke dette til å betale ned ekstra på gjelden? 

Sett deg et sparemål

Når du har kommet så langt er det en god idé å sette noen sparemål for deg selv. Har du rom i budsjettet for å redusere kostnadene med 1 000 kroner? Kanskje 2 000 kroner? Ta en ny titt på listen over utgiftene dine, og se hvor pengene tar veien. Kjøper du for eksempel kaffe eller brus for 50 kroner hver eneste arbeidsdag vil summen bli på mer enn 1 000 kroner per måned. 

Spar først til uforutsette utgifter

Alle bør ha en viss sum på konto som kan brukes til uforutsette utgifter og i nødsituasjoner. Ekspertene anbefaler ofte den summen som tilsvarer 3 måneders nettoinntekter. Sett av penger til dette først, og bruk deretter sparemidlene hver måned til å redusere gjeld eller investere. 

Bestem hvor overskuddet skal gå

Er du ung bør du sannsynligvis fokusere på å betale ned gjeld før du begynner å investere i for eksempel fond. Husk likevel å starte tidlig med pensjonssparing, så får du langt romsligere økonomi den dagen du slutter å jobbe.

De pengene du klarer å sitte igjen med når du holder deg innenfor budsjettet gir deg handlerom. Noen setter pengene til side til ferie og fritid, til oppussing, til egenkapital for fremtidig boligkjøp, eller til noe annet de ønsker seg.

Hvis du ikke har noen slike mål som er presserende bør du vurdere å få pengene til å vokse. Det gjør de fleste best ved å redusere rentebærende gjeld. Når gjelden er lav nok, og overskuddene større, kan det være smart å bruke deler av overskuddet på for eksempel fondssparing eller pensjonssparing. 

Sparebanken du bruker har sannsynligvis rådgivere som kan hjelpe deg med å lage en god spareplan.

Bruk kontoer og automatisk trekk aktivt

Hvis du har boliglån har du nok lønnskonto i banken som ga deg boliglånet. Da trekkes renter og avdrag automatisk fra kontoen. Dette bør du også gjøre med de andre lånene du eventuelt har. 

Det du sitter igjen med bør du vurdere å fordele på et par nye kontoer, for eksempel slik: 

  • Matkonto – Ha gjerne en egen matkonto der du overføre automatisk den budsjetterte summen samme dag som lønningen kommer. Vurder også å ha et eget betalingskort tilknyttet denne kontoen.
  • Regningskonto – Ha en konto for alle faste regninger du vet du får regelmessig, for eksempel husleie, strøm, mobiltelefoni, abonnementer og forsikringer. Overfør faste summer fra hver lønning som dekker disse budsjettpostene. Betal regningene med autogiro hvis du kan.
  • Sparing – Sett også opp automatiske trekk for eventuell sparing i BSU, fond, høyrentekonto eller annet. 

Resten av pengene har du stående på lønnskontoen, med betalingskort tilknyttet. Denne summen er det du kan bruke på uteliv, klær, gaver, frisør, og så videre. Gjør du det på dette viset, og holder deg til budsjettet, unngår du purringer og ekstrakostnader. Du unngår sannsynligvis også å alltid være tom for penger på slutten av måneden.

Analyser budsjettet jevnlig

Du vil oppdage etterhvert at flere av budsjettpostene ikke nødvendigvis stemmer med realitetene. Alle variable utgifter, som for eksempel mat, transport og uteliv endrer seg, og det er heller ikke alltid enkelt å forutsi hva det reelle behovet er.

Gå igjen disse postene jevnlig, for eksempel én gang i uken, og juster når det trengs. Ha som mål å justere mer nedover enn oppover på utgiftspostene. Da blir budsjettet mer realistisk og nyttig, samtidig som du får en påminnelse om å bruke det aktivt. 

Har du klart å holde deg innenfor budsjett en hel måned? Kanskje du også klarte å spare eller redusere gjelden mer enn vanlig? Gi deg selv en premie som motiverer deg til å klare det samme den neste måneden!

Finn budsjettmal på nett

Hvis du ikke har noen erfaring med å budsjettere kan det være en god idé å se på noen av budsjettmalene som du finner på nett. Omtrent alle maler som kan lastes ned er gratis. Det kan også godt hende sparebanken du bruker har et tilsvarende gratistilbud til kundene sine. 

Når du ser på hvordan erfarne økonomer har utarbeidet malene er det enklere å forstå gangen i det hele. 

Her er noen eksempler:

Office-pakken til Microsoft inneholder også maler for ulike typer budsjett. Det finnes også en rekke apper for smarttelefon og nettbrett som kan lastes ned gratis (søk i App Store eller Google Play). Har du månedsbudsjettet på telefonen er det kanskje også enklere å holde det oppdatert, eller ha som referanse når du vurderer å bruke penger på et eller annet. 

Du sparer mest på å skaffe lavere renter

Et personlig budsjett gir deg selvsagt ikke bedre råd automatisk. Budsjettet er redskapet som gir deg oversikt, og om du følger budsjettet vil du ha bedre kontroll på utgiftene. Du får også en gylden mulighet til å se hvor potensialet for sparing ligger når du jobber med budsjettet.

Mange av oss er flinke til å være sparsomme på småting som ikke koster så mye, men ganske sløve på de tingene som faktisk er dyre.

Gjeld er som regel det vi burde fokusere mest på fordi der er også utgiftene høye. Når du skal få oversikt og kontroll på økonomien bør følgende punkter være en del av det du ser på:

  • Boliglån – Hvis du har boliglån bør du ta en periodevis sjekk av konkurrerende bankers rentetilbud. Vurder å bytte bank dersom du får et rentetilbud som kan spare deg for penger.
  • Forbrukslån – Hvis du kun har ett enkelt forbrukslån bør du tenke på samme vis som med boliglånet, og spesielt hvis forbrukslånet er på store summer. Bytt bank så snart det lønner seg.
  • Forbruksgjeld fra flere kreditorer – Hvis du har flere forbrukslån, kjøpekreditter og gjeld fra kredittkort bør du samle dette i ett lån.  Sjekk tilbudene på refinansiering fra flere banker slik at du finner det billigste alternativet. 

Sett deg inn i hvordan du skaffer deg billigst mulig lån til refinansiering. 

Tips om nedbetaling av lån

Du kan betale ekstra avdrag på de aller fleste lån uten at banken krever gebyr for dette. Det som er viktig å tenke på når du har penger til overs, og som du vil bruke på gjelden, er hvilket lån som er dyrest. I kroner og ører lønner det seg alltid å redusere gjelden der de effektive rentene er høyest.

Her ligger et lite knep som stadig flere benytter seg av. Det fungerer slik:

  • Be om betalingsutsettelse eller avdragsfrihet på det billigste lånet ditt, det vil si det med de laveste effektive rentene.
  • Som regel er dette boliglånet eller studielånet.
  • Hvis du får innvilget søknaden bruker du de ekstra pengene til å betale inn ekstra avdrag på det dyreste lånet ditt.
  • Pass på at nedbetalingstiden da kortes ned på det dyreste lånet, tilsvarende den summen du betalte i ekstra avdrag.
  • Dette reduserer nedbetalingstiden og dermed de totale renteutgiftene.
  • Rentene har selvsagt løpt på lånet du har utsatt avdragene på, men tapet der er prosentvis lavere enn det du sparte.
  • Du kan ta igjen «det tapte» på dette lånet ved å øke avdragene senere, for eksempel når det dyreste lånet ditt er fullt nedbetalt.

Du finner flere nyttige artikler med tips og råd om personlig økonomi på vår blogg.

Oppsummering

Å sette opp et personlig budsjett er enkelt, og budsjettet kan bli et viktig verktøy på veien til bedre økonomi. Hvis du allerede har tatt grep og refinansiert gjelden din, er nå et godt tidspunkt å også begynne å bruke månedsbudsjett.

Gjør det enkelt for deg selv hvis du ikke har erfaring med budsjetter. Unngå å gå for mye i detalj, men budsjetter heller med et overskudd for postene som har variable kostnader. Bruk overskuddet til å investere eller betale enda mer ned på gjelden

De fleste vil ha stor nytte av å bruke opprette for eksempel regningskonto og matkonto, samt bruke automatiske trekk for alle faste betalinger. Ha gjerne et eget betalingskort til matkontoen, så blir det lettere å holde kontroll på denne budsjettposten. Hvis du har overskudd bør du også bruke automatisk trekk på den summen du bruker til sparing eller investering. 

Du finner nyttige budsjettmaler gratis på nett, og sannsynligvis har sparebanken din også noe tilsvarende for kundene sine. Bruk budsjettet aktivt, og oppdater det jevnlig. 

Meny