Dette må du vite om nedbetalingstid på et refinansieringslån

Nedbetalingstiden på et refinansieringslån har stor betydning for økonomien din. Her viser vi deg hvorfor, og hvordan du kommer fram til den nedbetalingstiden som er best for nettopp deg.

Hvorfor nedbetalingstiden er så viktig på et refinansieringslån

Hvor lang tid du bruker på å betale tilbake et refinansieringslån vil avgjøre hvor mye lånet koster deg totalt. Det er årsaken til at det er viktig å bruke tid på å finne fram til det som er riktig nedbetalingstid for deg.

Helt enkelt kan vi slå fast at å betale ned raskt fører til at lånet blir billigere, mens det blir dyrere å bruke lang tid på nedbetalingen.

Samtidig er kostnadene knyttet til forskjellige typer lån nødvendigvis noe forskjellige, og vi har alle ulike forutsetninger for hvor mye vi kan betale i måneden.

Det kan derfor dukke opp noen fallgruver når du setter opp nedbetalingstiden i en låneavtale. Her viser vi deg derfor hvilke grep du bør ta for å finne fram til den ideelle nedbetalingstiden for lånet ditt.

Tips: Les mer om refinanseringslån her.

Nedbetalingstid ved ulike typer lån

Når det er snakk om et boliglån er det som regel såpass stort at den vanlige nedbetalingstiden er mellom 25 og 30 år.

På den andre siden kan det ved smålån uten sikkerhet være snakk om kun noen måneder. Det har sammenheng både med at lånesummen på lån uten sikkerhet som regel er betydelig lavere enn boliglån.

I tillegg tar banken tar større risiko når de låner ut penger uten sikkerhet. Derfor vil de gjerne ha tilbake pengene raskere enn når de låner ut med sikkerhet.

Dersom refinansieringslånet har en relativt høy rente vil det være en stor fordel om du kan betale ned så raskt som mulig for å få ned totalkostnadene på lånet.

Fordeler ved rask nedbetalingstid

Som nevnt er den viktigste fordelen med å betale ned et refinansieringslån raskt at totalkostnaden da blir mindre.

På vår forside kan du se eksempler på refinansieringslån på 300 000 kroner, med en effektiv rente på 7%.

Med en nedbetalingstid på ti år vil dette lånet koste om lag 115 300 bare i renter.

Hvis man derimot betaler ned lånet på tre år, vil rentekostnaden kun være 33 460 kroner. Besparelsen er derfor 81 840 kr.

LånesumNedbetalingstidRenter å betale
300 00015 år180 420 kr
300 00010 år115 320 kr
300 000 7 år78 890 kr
300 000 3 år 33 460 kr

Dette illustrerer godt hvor mye det lønner seg å betale ned et refinansieringslån så raskt som mulig.

Samtidig viser dette eksemplet noen ytterpunkter. Mange tar opp lån langt mindre enn 100 000 kroner. Likevel er det et viktig eksempel, ettersom det viser hvor raskt totalkostnadene kan øke når man låner høye beløp.

Før man låner bør man derfor være nøye med å finne ut hvor mye man har råd til å betale tilbake.

Viktigheten av å ikke sette for kort nedbetalingstid

Dersom du setter for kort nedbetalingstid så kan dette føre til ekstra økonomiske problemer.

Hvis man betaler tilbake et refinansieringslån over lengre tid, vil de månedlige utgiftene være lavere. Dette kan være ekstra viktig når man har refinansiert på grunn av problemer med å klare alle månedlige utgifter.

En lengre nedbetalingstid vil føre til høyere totalkostnader i form av renter og gebyrer, men man får månedlige utgifter som er mer håndterbare.

Håndterbare utgifter er svært viktig fordi dersom man setter opp for kort nedbetalingstid, og ender opp med å ikke klare alle faste månedlige utgifter, vil det kunne føre til enda større kostnader og ulemper senere.

Hvis ikke faste utgifter som strøm, husleie og telefon blir betalt, så kan de ende med å bli sendt til inkasso. I verste fall vil man kunne pådra seg en betalingsanmerkning. Det kan ha store betydninger, både praktisk og økonomisk.

Dette er den grunnleggende årsaken til at nedbetalingstiden ikke bør være for kort.

En nedbetalingsplan som passer deg

For å finne den nedbetalingsplanen som er best for deg, bør du sette opp et budsjett. Da finner du ut hvor mye du kan betale hver måned.

Når du har funnet ut hva du kan betale hver måned, kan du bruke en refinansieringskalkulator for å se hvor lang nedbetalingstid du trenger.

Realistisk budsjett

Sett opp et budsjett for å finne en nedbetalingsplan som passer for deg

Når du setter opp budsjettet ditt er det viktig å være realistisk. Skriv opp alt du har av inntekter hver måned. Sett deretter opp alle utgiftene du har.

Tenk over alle faste regninger, til strøm, telefon og andre ting. Husk for eksempel på forsikringer, som kanskje bare betales hvert kvartal. Alt må med.

Du må også sette opp alle andre utgifter, som mat, klær og kino. Sjekk gjerne kontoutskrifter fra siste tre måneder i nettbanken din. Gå gjennom og kategoriser hva du har brukt penger på. Dette vil raskt gi deg en oversikt over hvor pengene går hver måned og samtidig hvor mye du har tilgjengelig etter at alle faste utgifter er betalt.

Når du setter opp et budsjett kan du samtidig se utgifter som du kan velge å droppe. Hvis du ønsker å prioritere nedbetaling av gjeld kan du for eksempel i en periode droppe kafebesøk, eller abonnement på et treningsstudio. Samtidig er det da viktig å være realistisk, og være sikker på at du klarer å gjennomføre planen din.

Du bør også sette av litt i budsjettet ditt som en buffer mot uforutsette utgifter. Dette trenger ikke å være et veldig høyt beløp. Du bør allikevel bør ha mulighet til for eksempel å gå til tannlegen eller bytte ut vaskemaskinen uten at det velter hele budsjettet ditt.

Hvis det går noen måneder uten at du behøver å bruke av bufferen kan du velge å bruke deler av det oppsparte beløpet til å betale inn ekstra på lånet.

Prioriteringer av ulike lån

Hvis du har flere ulike typer lån er det viktig å prioritere riktig når du skal betale dem tilbake. De fleste eksperter er her ganske enstemmige i at du bør betale ned det dyreste lånet først.

Dette vil i de fleste tilfeller bety eventuelle usikrede forbrukslån, kredittkortgjeld, og gjeld fra avbetaling.

Det kan derfor bety at det vil kunne lønne seg å be om avdragsfrihet i en periode på et eventuelt boliglån, inntil du har innfridd refinansieringslånet helt eller delvis.

Dersom du har studielån fra Lånekassen vil det i de fleste tilfeller lønne seg å velge betalingsutsettelse på det, og prioritere nedbetaling av forbrukslån.

Du kan utsette regningen fra Lånekassen hele 36 ganger. Det gjøres enkelt på nett, uten at du må oppgi noen grunn. Lånekassen har også en del andre ordninger dersom du har betalingsproblemer.

Dersom du har et studentlån fra Lånekassen kan det være lurt å be om betalingsutsettelse for å heller betale ned dyrere lån.

Spare eller betale ned lån?

Som nevnt er det fornuftig å ha en buffer stående på en konto, for uforutsette utgifter. Men å spare utover det er ikke lønnsomt så lenge du har et forbrukslån.

Da bør du prioritere å bruke pengene dine på å betale tilbake lånet før du begynner å spare.

Årsaken til det er at du betaler mer i renter på et forbrukslån, inkludert refinansieringslån, enn det du kan få i renter på en sparekonto.

Du kan betale inn ekstra på et refinanseringslån

Husk at du når som helst kan betale ned ekstra på lånet. Dette vil føre til lavere totalkostnader.

Når du setter opp en nedbetalingsplan på et refinansieringslån er det også viktig å huske på at du når som helst kan betale inn ekstra på lånet ditt.

Det er kostnadsfritt å betale inn et ekstra høyt beløp en måned, eller å innfri hele lånet før tiden. Derfor løper du ikke noen risiko ved å sette opp en litt lengre nedbetalingstid enn det du strengt tatt tror du kan klare.

Hvis du da kommer i den behagelige situasjonen at du har penger til overs en måned, så bruk dem på å betale ned ekstra på lånet.

Oppsummering

  • Du bør betale tilbake refinansieringslånet ditt så raskt som mulig.
  • Det er potensielt mye å spare på å prioritere nedbetaling av lånet framfor kafebesøk eller andre utgifter. Imidlertid må du sørge for at du har råd til å betale alle nødvendige utgifter hver måned, og derfor bør du ikke sette for kort nedbetalingstid.
  • Sett opp et realistisk budsjett – så finner du den ideelle nedbetalingstiden for deg.
  • Det er mer fornuftig å betale ned et lån med høyere renter som for eksempel et forbrukslån fremfor enn å spare. Dette forutsetter at du har en liten buffer i tillegg.
Velg lånebeløp: 123