Hvor mye gjeld tåler du?

Hvor høy gjeld man klarer å betjene varierer ut ifra en del faste faktorer og individuelle situasjoner. Her forklarer vi hvilke regler som gjelder, og hva du personlig bør tenke over når du skal finne ut for mye lån du kan ta opp.

Inntekter og utgifter bestemmer hva du tåler av gjeld

Hvor mye lån vi klarer å betjene styres av livssituasjonen, inntekter og utgifter. Det er dermed veldig individuelt.

Selv om du kjenner noen som låner både til stor bolig, bil og dyre møbler samtidig, så er det ikke sikkert du burde følge det eksempelet. Men kanskje du kan det. Det viktige er at du gjør en egen vurdering av hva du tåler.

Det vil også variere mye i ulike faser i livet. Så selv om du ikke klarer så mye lån som du ønsker nettopp nå, så kan du legge en plan for å klare det i fremtiden.

Hvor mye gjeld og lån du tåler er avhengig av din inntekt først og fremst, men også din generelle økonomiske situasjon.

Regler for hvor mye gjeld du kan ha

For det første så finnes det regler for mye gjeld man maksimalt kan ha. Dette er lovregulert gjennom Utlånsforskriften, som du kan lese mer om på regjeringens nettsider.

Der slås det blant annet fast at ved lån til bolig kan man ikke låne mer enn 85 % av boligens verdi. Videre sier den at ved rammekreditter kan belåningsgraden være opptil 60 %. Det vil si at hvis du kjøper noe på avbetaling må du betale en del av kjøpesummen med en gang.

Det er også en regel at man ikke skal ha mer enn fem ganger inntekten sin i samlet gjeld. Det inkluderer all type gjeld, både boliglån, studielån og eventuell forbruksgjeld.

Derfor er finansieringsinstitusjoner pålagt å sjekke hvor mye gjeld en låntaker har, før vedkommende eventuelt få innvilget nytt lån.

Samtidig anbefaler også noen økonomer at man har lavere belåningsgrad enn fem ganger inntekten dersom man har lav inntekt. Det blir det gjort en vurdering av den samlede betalingsevnen og kredittscoren til søkeren.

Det vil si at det ikke er sikkert at du får låne så mye som fem ganger inntekten din, men du får helt sikkert ikke låne mer.

Dette er de generelle reglene. I tillegg bør du gjøre din egen vurdering av din situasjon.

Hvor mye gjeld du har sjekkes

Banker og finansinstitusjoner foretar en individuell vurdering av hver enkelt kunde. Da sjekkes blant annet eventuell eksisterende gjeld i Gjeldsregisteret, for å følge med på at du ikke overstiger fem ganger inntekten din i gjeld.

Du kan også selv sjekke hva som er oppført om deg i Gjeldsregisteret, på deres nettsider. Det kan være nyttig, særlig hvis du har flere forskjellige forbrukslån og kredittkortgjeld.

Da får du en rask oversikt og hva du totalt skylder. Det gir deg også et grunnlag for å vurdere om du bør refinansiere forbruksgjelden din.

Ved en refinansiering av forbruksgjeld vil du nemlig kunne få lavere betalingsutgifter, og lavere rente. På den måten vil du raskere kunne betale den ned. Det vil styrke din kredittscore og øke mulighetene til å ta opp et eventuelt nytt lån.

Du kan enkelt sjekke hvor mye gjeld du har hos forskjellige institusjoner. Et sted å starte er Gjeldsregisteret eller Bisnode som tilbyr en gratis sjekk.

Sjekk din kredittscore

Kredittscore er en vurdering som gjøres av banker for å estimere din evne og vilje til å betale gjelden din. Det er også en pekepinn på hvor mye gjeld du kan tåle.

Derfor er det en nyttig sjekk du selv kan utføre. Du kan sjekke din egen kredittscore gratis blant annet på nettsidene til Bisnode.

Utgiftene kan endres

Mange tenker at de skal klare et høyere lån enn det som regnes som forsvarlig, fordi de har lave utgifter. Det er imidlertid viktig å huske på at man som regel skal ha et lån i mange år fremover. Er det snakk om et lite forbrukslån kan det hende at det kun går over et par år.

Likevel kan det skje uforutsette ting som gjør at utgiftene blir høyere enn man har planlagt, selv innen en så kort tidsramme.

Med boliglån er det enda viktigere. De løper som regel i 20 25 år, og ingen vet hva som skjer på så lang sikt.

Derfor er det fornuftig å legge til grunn relativt «gjennomsnittlige» utgifter. Det kan være vanskelig å beregne, men det er flere steder på nett hvor du kan finne kalkulatorer og tips til å sette opp et privat budsjett.

Ett av dem er Referansebudsjettet på nettsidene til Oslo Met.

Sett opp budsjett

Sett opp et budsjett for å finne ut nøyaktig hva som kommer inn og hva som kommer ut. Mange blir overrasket av hvor pengene går hver måned.

Det er grunnleggende viktig å sette opp et budsjett for å se hvor mye lån du tåler. Å se på ulike referansebudsjett gir deg en pekepinn på utgiftene.

Imidlertid er det viktig at du også ser på hva du faktisk bruker penger på. Det gjør du enklest ved å gå gjennom egne bankutskrifter for noen måneder bakover i tid.

Det gir deg et realistisk bilde av ditt eget forbruk. Samtidig kan det hende at det gir deg noen overraskelser. Kanskje ser du enkelte poster som du bruker mer penger på enn du synes er nødvendig, og da har du et grunnlag for å spare inn litt.

Når du har satt opp alle utgifter og alle inntekter, ser du hvor mye du har igjen ved hver månedslutt.

Husk at du i tillegg også bør sette av noe til sparing, om ikke annet så i alle fall til uforutsette utgifter.

Dersom du sitter igjen med nok penger til å dekke opp gjeld som er fem ganger større enn inntekten din så kan det være greit. Hvis du ikke har igjen nok penger til å dekke så høy gjeld, så bør du være varsom med hvor høy gjeld du tar opp.

Legg heller en plan for hvordan du på sikt kan øke inntektene dine, og kanskje også senke utgiftene. Det er langt bedre å være litt tålmodig enn å havne i gjeldsproblemer.

Hvor mye lån ønsker du?

Det går an å snu på flisa, og gjøre en vurdering av hva du trenger for å betjene et lån du ønsker å ta opp. Det kan gjelde hvis du planlegger et innkjøp, men ser at du ikke vil klare å betjene et så stort lån.

Da bør du sette opp et budsjett hvor du enten øker inntektene eller senker utgiftene, helst begge deler. Deretter så ser du om det er realistisk å få til.

Dersom det ikke er tilfelle, kan du legge en plan for å komme dit. Kanskje må du forsøke å få en bedre betalt jobb. Kanskje må du selge noe som i dag påfører deg kostnader. Uansett hvilke endringer du i et slikt tilfelle planlegger, så må de være realistiske. Og de må være like langsiktige som det lånet du planlegger å ta opp.

Oppsummert

  • Hvor mye gjeld du kan ha avhenger av din økonomiske situasjon inkludert dine inntekter og utgifter.
  • Det er regler for hvor mye gjeld du kan ha. Du kan blant annet ikke ha mer enn 5 ganger inntekten din i gjeld.
  • Når du skal vurdere hvor mye lån du tåler må du gjøre en streng vurdering av egne inntekter og utgifter.
  • Det er samtidig også viktig å sette opp et realistisk budsjett som du kan klare å holde deg til i hele nedbetalingstiden på et eventuelt lån.
Velg lånebeløp: 123