Mange lurer på om man kan arve gjeld etter foreldre, og om det er fare at du må overta gjeld dersom man dør. Her forklarer vi hva som gjelder, og hvordan du kan unngå at gjelden arves videre.
Ulike typer gjeld
Det er vanlig å ha flere forskjellige typer gjeld. Dersom man er eldre kan det være at man har betalt ned hele boliglånet sitt. Likevel kan man ofte ha gjeld på kredittkort, et forbrukslån eller for eksempel et seniorlån.
For seniorlån gjelder litt egne regler, som vi skal komme tilbake til.
Gjeld og formue
I utgangspunktet tar arvinger over både gjeld og formue når de arver. Det er likevel viktig å være klar over at de kan velge om de ønsker å gjøre det eller ikke.
Man arver ikke gjelden automatisk, man kan frasi seg både arv og gjeld. Men det henger sammen. Dersom man ikke tar over gjelden, får man heller ikke ta over formuen.
Det er mulig å lese mer inngående om arv på nettsidene til Justis- og beredskapsdepartementet. Der er det også eksempler på ulike arvesituasjoner.
Størrelsen på gjelden
Siden formue og gjeld henger sammen er det viktig å skaffe seg oversikt over hvor mye formue og hvor stor gjeld det er snakk om. Det vil vise om det lønner seg å arve gjelden.
Hvis ikke er det lett å frasi seg gjelden. Da vil vanligvis finansinstitusjonen som har lånt ut pengene måtte avskrive gjelden.
Dette er en årsak til at det i enkelte tilfeller kan være vanskeligere å få innvilget forbrukslån når man blir eldre.
Enkelte banker har øvre aldersgrense på slike lån. Imidlertid finnes det egne lån spesielt tilpasset eldre, som for eksempel seniorlån.
Les også: Hvor mye gjeld tåler du?
Hvordan går man frem
Du må selv aktivt ønske å arve gjeld. Innen 60 dager etter dødsfallet må du sende inn en erklæring til tingretten om at du ønsker privat skifte.
Norges Domstoler har en nettside hvor det er en god beskrivelse av hva som bør gjøres etter et dødsfall. Der finner du også forklaring på hvordan du innhenter informasjon om avdødes gjeld og formue.
Dette er det viktig å sette seg inn i, siden størrelsen og betingelsene på gjelden er viktig å sammenligne med den avdødes formue.
Både der, og på departementets nettsider, kan du også finne informasjon om testamenter, hva som styres av et testamente og hva som er lovpålagt når det gjelder arv til livsarvinger.
Livsarvinger og pliktdelsarv
Når man skal vurdere formue og gjeld er det også viktig å være klar over hvem det skal deles på, og hvordan. Livsarvinger er benevnelsen på avdødes barn, døtre og sønner. Det er også deres barn.
Det vil si at dersom et barn i en søskenflokk dør før en forelder, vil barna til den avdøde søsteren eller broren tre inn som livsarvinger.
Arveretten har regler om det som kalles pliktdelsarv. Der er det bestemt at den delen som er pliktdelsarv kan foreldre ikke testamentere til andre enn livsarvingene.
Til sammen 2/3 av formuen til hver forelder utgjør pliktdelsarven. Imidlertid er den begrenset til 1 million kroner fra hver av dem til hver livsarving.
Slik unngår du å arve gjeld fra forelde
Dersom du vet at gjelden er større enn formuen, og at du derfor ikke ønsker å arve, så trenger du ikke gjøre noe.
Da vil retten komme fram til hva som skal skje med arven. Som regel fører det til at långivere må stryke gjelden de har utestående.
Tips: Se også vår artikkel om hvordan bli kvitt kredittkortgjeld her: refinansiere.net/slik-blir-du-kvitt-kredittkortgjeld
Seniorlån
Som navnet antyder er seniorlån beregnet på voksne personer. Som regel må du være fylt 60 år for å ta opp et slik lån. De gis med tanke på at man skal kunne dra nytte av verdien av boligen sin mens man er i live. De gis derfor med sikkerhet i egen bolig.
Tips: Les også vår artikkel om refinansiering med sikkerhet i bolig.
Man behøver ikke å betale et seniorlån tilbake mens man lever. Imidlertid må lånet innfris når man dør. Det betyr at banken tar over huset og selger det for å innfri lånet. Alternativt kan arvingene velge å innfri lånet i sin helhet, dersom de ønsker å overta boligen.
Så selv om man ikke direkte arver et seniorlån, så vil långiver ha rett til å få lånet innfridd før eventuell øvrig verdi av boligen arves.
Oppsummert
- Det vil alltid være viktig å være klar over den økonomiske situasjonen til de man skal arve, før man tar avgjørelser om hvorvidt man ønsker å arve gjelden eller ikke.
- Det avgjørende er hvorvidt formuen er høyere enn gjelden.
- I tillegg til det rent økonomiske kommer selvfølgelig at dersom det er snakk om en bolig man uansett ønsker å ta over, da må man vurdere om man ønsker å overta kostnaden ved en eventuell gjeld heftet til den.
